Nøstetangen Glasværk (1741 – 77)

Det norske Kompani ble etablert i København i 1739 med formål å arbeide for en bedre utnyttelse av naturrikdommene i Norge. Som et ledd i denne plan skulle det anlegges glasshytter ”udi de længst bortliggende skove, hvorfra tømmeret ellrs paa ingen maade kan føres eller gjøres i penge”.  Stedsvalget ble Hokksund, som faktisk var ganske sentralt i forhold til Kompaniets trefor-kullingsanlegg i Kongsberg og Sandsværområdet, Kongsberg Sølvverk og Bragernes (Drammen) for skipninger og import.

I 1741 ble den første glasshytta bygget. Det var et lite og beskjedent anlegg, nærmest beregnet på prøvedrift. Ved hjelp av en tysk glasshyttemester fra Thüringen ble produksjonen satt i gang. Etter hvert ble produksjonen delt i 2 hovedgrener; hvitt glass og grønt glass. Sistnevnte, som først og fremst besto av buteljer og apotekerglass, ble i 1748 flyttet til Aas grønne glasshytte i Sandsvær. Hvitt glass produksjonen ved Nøstetangen ble videreutviklet og verket fikk navnet ”Chrystalverket”.

I 1753 ble major Herman von Storm ansatt som glassverksdirektør. Han var en dyktig leder med store ambisjoner. Hans målsetning var bygge opp en nasjonal glassindustri med tilstrekkelig produksjon til å holde de forente riker med glassvarer. Allerede på høsten samme år ble smeltovnanlegget bygget om, og det ble innført hyttereglement etter tysk mønster. Dette besto av 37 punkter.

I 1756 ble Heinrich Gottlieb Köhler ansatt. Han var en fremragende fagmann, hvis kunst og teknisk ferdighet kom til å prege de skjønne stykkarbeider i mange år. Eremitage-pokalen og lysekronene i Kongsberg kirke er typiske eksempler. Etter hvert ble verkets besetning av fagarbeidere supplert med 2 engelske krystallarbeider; James Keith og William Brown.

Storm påla kompaniets agent, Morten Wærn, å skaffe så mye opplysninger som mulig fra de engelske glasshyttene med tanke på å utvikle blykrystall. Allerede høsten 1754 sendte Wærn 5 forseglede pakker med krystllmeng (blanding av råstoffer) til Hokksund.

Året etter klarte Nøstetangen å lage det populære blykrystallet.

I 1760 engasjerte verket Madame Vacano for å arbeide med forgylling av glass. Samtidig kom Cathrine Vattern for å begynne med malig av glass.
Verket utviklet seg etter hvert til å bli et av de ledende glassverk i Europa. Dette bekreftes ved at en rekke av store kunsindustrimuseene i Europa har gjenstander fra Nøstetangen i sine samlinger.

Imidlertid ble det etterhvert vanskelig å skaffe nødvendig brenneved til glasshytta, slik at produksjonen ble avviklet i 1777 og flyttet til Hurdal Verk.

Norsk Glasshistorie

Norsk glasshistorie strekker seg over en tidsperiode på 270 år med Nøstetangen Glasværk (1741 – 1777) som det første verket. Nøstetangen utviklet seg raskt fra 1753 og framover, og de mest kjente monumentale arbeider er:

  • Lysekronene i Kongsberg kirke
  • Eremitagepokalen fra jaktslottet utenfor København

Etter at Nøstetangen ble nedlagt i 1777 ble den finere glassproduksjonen (småglass) flyttet til Hurdal (1778 – 1806) og senere til Gjøvigs Glasværk (1809- 1843). Det var utvilsomt en stagnasjon i utviklingen, selv om Hurdal er kjent for sin Louis XVIs stil og Gjøvik for sine Empire glass.

Ca. 1852 tok Hadeland Glassverk over produksjonen av finere glass, og har siden vært det mest fremtredende glassverk i Norge. Ved siden av Hadeland har Magnor Glassverk vært i drift siden 1896.

Høvik Verk (1876 – 1933) og Randsfjord Glassverk (1950 – 1999) hadde begge en levetid på ca. 50 år, men i helt forskjellige tidsperioder.

Sorenskrivergården

Nøstetangen norsk glassmuseum ligger i idylliske omgivelser, i Gamle Sorenskrivergaarden. Det har vært sorenskrivergård på stedet siden 1856. Den første brant ned ved forrige århundreskifte.

I 1902 gikk Justisdepartementet ut med en arkitektkonkurranse. Denne skulle etter planen munne ut i en prototyp for framtidige sorenskrivergårder i Norge. Konkurransen ble vunnet av en ung norsk arkitekt, Karl Guettler, som var bosatt i Stockholm.

Imidlertid var han for ung til å forestå oppføring av gården, slik at det ble nr. 2 som fikk den oppgaven. Vinnerpremien var kr. 600. Gården stod ferdig 15. mars 1904, men ble nesten 4 ganger dyrere enn kalkulert. Derfor ble det bare én slik vakker sorenskrivergård i Norge.

Gården tjente som sorenskrivergård fram til 1996. Seinhøstes 1997 kjøpte Stiftelsen Nøstetangen Glasværk og Nøstetangen Glasværks venner gården i nært samarbeid med Øvre Eiker kommune, med det formål å etablere Nøstetangen Museum.

Skriverparken

I tilknytning til museets hage ligger skriverparken, som er Øvre Eikers 1000-årssted. Den er utviklet til et vakkert parkanlegg ned mot elva. Her er det blant annet noen permanente skulpturer, en fontene med laks og belysning og spennende lekesteder for barn.