Nøstetangen Glasværks historie

Nøstetangen Glasværk
(1741-1777)

Det norske Kompani ble etablert i København i 1739 med formål å arbeide for en bedre utnyttelse av naturrikdommene i Norge. Som et ledd i denne plan skulle det anlegges glasshytter ”udi de længst bortliggende skove, hvorfra tømmeret ellrs paa ingen maade kan føres eller gjøres i penge”.

Stedsvalget ble Hokksund, som faktisk var ganske sentralt i forhold til Kompaniets trefor-kullingsanlegg i Kongsberg og Sandsværområdet, Kongsberg Sølvverk og Bragernes (Drammen) for skipninger og import.

I 1741 ble den første glasshytta bygget. Det var et lite og beskjedent anlegg, nærmest beregnet på prøvedrift. Ved hjelp av en tysk glasshyttemester fra Thüringen ble produksjonen satt i gang. Etter hvert ble produksjonen delt i 2 hovedgrener ; hvitt glass og grønt glass. Sistnevnte, som først og fremst besto av buteljer og apotekerglass, ble i 1748 flyttet til Aas grønne glasshytte i Sandsvær. Hvitt glass produksjonen ved Nøstetangen ble videreutviklet og verket fikk navnet ”Chrystalverket”.

I 1753 ble major Herman von Storm ansatt som glassverksdirektør. Han var en dyktig leder med store ambisjoner. Hans målsetning var bygge opp en nasjonal glassindustri med tilstrekkelig produksjon til å holde de forente riker med glassvarer. Allerede på høsten samme år ble smeltovnanlegget bygget om og det ble innført hyttereglement etter tysk mønster. Dette besto av 37 punkter.

I 1756 ble Heinrich Gottlieb Köhler ansatt. Han var en fremragende fagmann, hvis kunst og teknisk ferdighet kom til å prege de skjønne stykkarbeider i mange år. Eremitage-pokalen og lysekronene i Kongsberg kirke er typiske eksempler.

Etter hvert ble verkets besetning av fagarbeidere supplert med 2 engelske krystallarbeider;James Keith og William Brown. Storm påla kompaniets agent, Morten Wærn, å skaffe så mye opplysninger som mulig fra de engelske glasshyttene med tanke på å utvikle blykrystall. Allerede høsten 1754 sendte Wærn 5 forseglede pakker med krystllmeng (blanding av råstoffer) til Hokksund. Året etter klarte Nøstetangen å lage det populære blykrystallet.

I 1760 engasjerte verket Madame Vacano for å arbeide med forgylling av glass. Samtidig kom Cthrine Vattern for å begynne med malig av glass. Verket utviklet seg etter hvert til å bli et av de ledende glassverk i Europa. Dette bekreftes ved at en rekke av store kunsindustrimuseene i Europa har gjenstander fra Nøstetangen i sine samlinger.

Imidlertrid ble det etterhvert vanskelig å skaffe nødvendig brenneved til glasshytta, slik at produksjonen ble avviklet i 1777 og flyttet til Hurdal Verk.